Tollerodden

Historien om Tollerodden | Skrevet om huset

Historien om Tollerodden

Tolderoddens beboer- og bygningshistorie

Tollerodden har en historie knyttet til skipsfart og handel. Fra siste del av 1600-tallet frem til 1794 er denne historien knyttet til tollvesenet. Deretter er det de handlende og sjøfarende selv som eier Tollerodden. Den berømte båtbygger Colin Archer ble født i huset i 1832. I voksen alder bosatte han seg på naboeiendommen. Tolderoddens historie er kjent tilbake til 1680-årene. Larviks første borgermester og Gyldenløves håndgagne mann Fredrik Petersen kan knyttes til eiendommen tidlig i tiåret. Var borgermesteren byggherre? Bygningen er sannsynligvis eldre og vi vet ikke når Fredrik Petersen først opptrer som eier. Kildene er ikke helt klarlagt enda - overraskelser kan ligge på lur i arkivmappene. Var Tollerodden Larviks første tollbod eller herregårdens borgerlige forløper? Mye tyder på at bygningen er en bygningshistorisk forløper for Herregården.


Det barokke sengekammers rekonstruert etter funn på stedet, takst av 1731 samt arrestasjonstakst av 1737 (?) Kammerset stod med tapet, himling og peis frem til 1844. Tapetet ble da flyttet til et loftskammers hvor større deler av det I dag finnes. Himlingen er inntakt frem til peisen. Peisen er borte men har etterlatt seg negativspor. Fra 1794 til 1844 sto rommet med 1794 generasjon vinduer.

IUndersøkelser av tømmeret har vist at noen bjelkelagsstokker ble felt vinteren 1667-68. I 1664-65 skal Ida Lange ha avgitt en bekvem plass til bygging av tollbod i en bukt av Larviksfjorden. Tollregnskapene fra 1670/71 forteller at tollboden ble så kostbar at staten overlot eiendomsretten til tolleren mot delfinansiering. Den gang tilhørte tolleren byens øvre sosiale skikt og drev gjerne egen handel. Rundt 1670 var tidene gode for handel og fortjeneste. I de påfølgende tiårene ble kårene trangere og tollernes status ble omdefinert gjennom enevoldsmaktens reformer. Sammenblandingen av privat kjøpmannskap og statlige embeter vek langsomt plassen for en mer moderne oppfatning av embetsverkets uavhengighet. Tollerodden har sett hele denne historiske utviklingen.

Iver Lauritzen Lym var toller i 1669. Fra 1673 til 1685 Johannes de Rohde. Fra 1686 til 1789 var Tollerodden eid av fire tollere på rad: Torben Grønvold, Arnt Kierulf, Claus Hartvig Bisgaard og Carl Fredrik Gether. Toller Arnt Kierulf var en fargerik personlighet som i 1730-årene ble arrestert for underslag av tollkassen. Huset kan by på mange spennende skjebner og historier. Bygningen var tollernes bolig og samtidig byens tollbod, en enestående kontinuitet og eierrekke og funksjon. Huset var på 1700-tallet i to fulle etasjer med høyt helvalmet tak og to lave sidefløyer omkring et gårdsrom på baksiden. En inngjerdet hage var tilknyttet gårdsrommet.

Huset hadde gjennomgående midtgang og er antakelig Norges eldste gjenværende midtgangsbygning. Anleggets form var svært moderne i 1600-årenene og ble kalt ”italiensk stil”. I 1670-årene dukker de første midtgangsplanene opp i norske byer som Christiania, Trondhjem - og Larvik. bare få år tidligere fullførte den franske arkitekten Leveau lystslottet Vaux le Vicomte som ofte regnes som det historiske utgangspunktet for utviklingen av den symmetriske midtgangsplanen. Larvik hadde den gangen en nær forbindelse til tidens strømninger i mer sentrale strøk av Europa.

Tollvesenet ble under eneveldet den vesentligste bidragsyteren til statens finanser. Ingen annen inntektskilde var så sikker og stor. Tollerodden forteller om utviklingen av eneveldet og statens finanser frem mot det moderne statsapparatet vi kjenner i dag. Tollerhistorien på Tollerodden er unik i norsk sammenheng og speiles i de sjeldne dekorerte interiørene fra denne epoken i husets interiørhistorie.

I 1794 bygget kjøpmann Hans Falkenberg huset om til nåværende utseende, en etasje med halvvalmet tak, sidefløy mot øst og uthus mot vest. I 1826 flyttet den innvandrede skotten William Archer inn med sin familie på Tolderodden. Frem til 1939 var bygningen og eiendommen eid av ulike medlemmer av familien Archer. Båtkonstruktøren Colin Archer er født i huset, vokste opp her og drev båtbyggeriet på eiendommen. I siste fjerdedel av 1800-tallet bodde de farverike søstrene Mary og Jane Ann Archer her. Den første var aktiv seiler og uortodoks i meninger og opptreden for sin tid, den andre ivrig blomsterdyrker og pianospiller. Tolderodden ble et møtested for familiemedlemmene i deres verdensomspennende aktiviteter, der spesielt mange hadde sin karriere i pastorale virksomheter i Australia.

Den store landskapshaven ned mot sjøen med spaserganger, brygger, lysthus og nytte- og prydvekster ble anlagt frem mot 1850. Tolderoddens østre sidefløy fikk sveitserstilutforming i 1873.

Fra 1939 til 2000 var bygningen eid av Larvik kommune som har brukt den som losjihus under bolignøden, sosialboliger, leielokaler, handelsskole og barnehave. Bygningen ble etter hvert et tilholdssted for løse fugler, med ødeleggelser og negativ fokusering som resultat. Samtidig startet arbeidet blant frivillige foreninger og ildsjeler for å gjøre Tolderodden til et flerbruks kulturhus, og bygningen ble gjenoppdaget som en av Norges mest verdifulle antikvariske minnesmerker. Stiftelsen Tollerodden tok over bygningen i 2000 med formålet å restaurere huset og ta det i bruk til varierte kulturformål.

Bygningsarkeologiske undersøkelser de siste årene har avslørt at Tolderodden inneholder interiørdekor i nasjonal og europeisk klasse. Her finnes blant annet to særdeles vel bevarte barokkhimlinger, trolig fra siste kvartal av 1700-årene, et velourisert tapet fra samme tid av en type som kun kjennes i et par eksemplarer ellers i landet, en sjelden voksdukstapet fra 1794, klassisistisk dekor med bemalinger, dører og listverk, foruten en mengde spennende tapeter og autentiske detaljer. Tollerodden er et fremragende eksempel på byggeskikk håndverk og interiørdekor i en by som gjennom historien har hatt tett og aktiv forbindelse til kontinentet.

	Sist oppdatert: 20.07.2010