Historikk

Tolderoddens beboer- og bygningshistorie

Tolleroddens historie er knyttet til tollvesen, skipsfart og handel. Fra 1686 til 1789 var bygningen byens tollbod og bolig for tolleren, med en enestående kontinuitet i eierrekke og funksjon. Deretter eiede de handlende og sjøfarende Tollerodden. Den berømte båtbyggeren Colin Archer ble født i huset i 1832.


Den første beboer?

Larviks første borgermester og Gyldenløves håndgagne mann Fredrik Petersen kan knyttes til eiendommen i 1680-årene, og var kanskje byggherre. Undersøkelser har vist at bygningstømmeret ble felt vinteren 1667-68. Det barokke sengekammers rekonstruert etter funn på stedet, takst fra 1731 samt inventarfortegnelse fra 1735. Kammerset stod antakelig med tapet, himling og peis frem til midt på 1800-tallet. Tapetet ble da flyttet til et loftskammers hvor større deler av det i dag finnes. Himlingen er inntakt frem til peisen. Peisen er borte men har etterlatt seg negativspor. Fra 1794 til  ca. 1850 sto rommet med 1794 generasjon vinduer.

Tollerperioden

Fra 1686 til 1789 var Tollerodden eid av fire tollere på rad: Torben Grønvold, Arnt Kierulf, Claus Hartvig Bisgaard og Carl Fredrik Gether. Kierulf var en fargerik personlighet som i 1730-årene ble arrestert for underslag av tollkassen. Huset byr på mange spennende skjebner og historier. Tollerne tilhørte byens øvre sosiale skikt og drev gjerne egen virksomhet. Sammenblandingen av private interesser og statlige embeter vek langsomt plassen for en mer moderne oppfatning av embetsverkets uavhengighet. Tollerodden har sett denne historiske utviklingen.

Fordi tollvesenet var den vesentligste bidragsyteren til statens finanser forteller Tollerodden om utviklingen av eneveldet og statens inntekter frem mot det moderne statsapparatet vi kjenner i dag. Tollerhistorien på Tollerodden er unik i norsk sammenheng og gjenspeiles i de sjeldne dekorerte interiørene fra denne epoken i husets interiørhistorie.   Huset var på 1700-tallet i to fulle etasjer med høyt helvalmet tak og to lave sidefløyer omkring et gårdsrom på baksiden. En inngjerdet hage var tilknyttet gårdsrommet. Huset hadde gjennomgående midtgang og er antakelig en av Norges eldste midtgangsbygninger. Anleggets form var svært moderne i 1600-årenene, og bygninger med symmetrisk plan dukket opp i de store byene i Norge, inspirert av og med nær forbindelse til tidens strømninger i sentrale strøk av Europa.

Handels- og skipsfartsperioden

I 1794 bygget kjøpmann Hans Falkenberg huset om til nåværende utseende, en etasje med halvvalmet tak, sidefløy mot øst og uthus mot vest. I 1826 flyttet den innvandrede skotten William Archer inn med sin familie på Tolderodden. Frem til 1939 var bygningen og eiendommen eid av ulike medlemmer av familien Archer. Båtkonstruktøren Colin Archer er født i huset, vokste opp her og drev sitt båtbyggeri på eiendommen. I siste fjerdedel av 1800-tallet bodde de fargerike søstrene Mary og Jane Ann Archer i huset. Mary var aktiv seiler og uortodoks i meninger og opptreden for sin tid, mens Jane Ann var ivrig blomsterdyrker og pianospiller. Tollerodden ble et møtested for familiemedlemmene i deres verdensomspennende aktiviteter, der spesielt mange hadde sin karriere i pastorale virksomheter i Australia.

Den store landskapshaven ned mot sjøen med spaserganger, brygger, lysthus og nytte- og prydvekster ble anlagt frem mot 1850. Tolleroddens østre sidefløy fikk sveitserstilutforming i 1873.


Fra kommunalt eie til Stiftelsen Tollerodden

Fra 1939 til 1999 var bygningen eid av Larvik kommune og brukt som losjihus under bolignøden, sosialboliger, leielokaler, handelsskole og barnehave. Bygningen ble etter hvert et tilholdssted for løse fugler, med ødeleggelser og negativ fokusering som resultat. Samtidig startet arbeidet blant frivillige foreninger og ildsjeler for å gjøre Tolderodden til et flerbruks kulturhus, og bygningen ble gjenoppdaget som en av Norges mest verdifulle antikvariske minnesmerker. Stiftelsen Tollerodden tok over bygningen i 1999 med formålet å restaurere huset og ta det i bruk til varierte kulturformål.

Stilhistorie

Bygningsarkeologiske undersøkelser de siste årene har vist at Tolderodden inneholder interiørdekor i nasjonal og europeisk klasse. Her finnes blant annet to særdeles velbevarte, malte barokkhimlinger, et velourisert tapet fra samme tid av en type som kun kjennes i et par eksemplarer ellers i landet, en sjelden voksdukstapet fra 1794, klassisistisk dekor med bemalinger, dører og listverk, foruten en mengde spennende tapeter og autentiske detaljer.

Tollerodden er et fremragende eksempel på byggeskikk, håndverk og interiørdekor i en by som gjennom historien har hatt tett og aktiv forbindelse til kontinentet. Historien om beboerne støtter opp under en spennende bygningshistorie.